— Mesterfinale i Håkonshallen.

Med stolthet avslutter vi sommerens nysatsning i Håkonshallen helt på topp: Pianist Håkon Austbø har preget norsk musikkliv i nærmere seksti år, og hans konsert i Universitetsaulaen i Bergen tidligere i år stadfestet hans posisjon som en av våre ypperste kunstnere.

Vi har invitert ham til å briljere i selveste Håkonshallen. Publikum kan glede seg til å høre hans tolkninger av Schumanns briljante Kreisleriana, Beethovens Pathétique-sonate og det siste verket i sonateform som ble komponert av Aleksandr Skrjabin — der Austbø kanskje er blant våre fremste fortolkere. Velkommen til mesterfinale i stemningsfulle Håkonshallen.

Håkon Austbø piano

Varighet ca 1 time og 30 minutter inkl. pause.

• Program — 'Revolusjon'

  Ludwig van Beethoven (1770—1827)
  Pianosonate nr. 8 i c-moll, op. 13 ‘Pathétique’

  Aleksandr Skrjabin (1871—1915)
  Pianosonate nr. 10, op. 70

  Robert Schumann (1810—1856)
  Kreisleriana, op. 16

• Om utøveren

  I over 50 år har Håkon Austbø nå vært aktiv som pianist. Hans første opptredener var som solist med Harmonien i Bergen i 1963 og debutkonsert i Universitetets aula i Oslo i 1964. Han var da bare 15 år gammel, og debuten vakte stor oppsikt. Siden har han opparbeidet en sentral posisjon i norsk og internasjonalt musikkliv. Mest kjent er han kanskje som fortolker av Olivier Messiaen, som han arbeidet tett med og dermed ble en av ganske få til å bringe videre førstehånds kjennskap til hans stil. Han har også vært en av de mest ivrige forkjempere for Aleksandr Skrjabins musikk. Typisk nok var begge disse komponistene opptatt av farger, noe Austbø har gjort til en viktig del av sin virksomhet, ved å drive frem den første autentiske fremførelsen av fargestemmen i Skrjabins Prometheus i Nederland på 1990-tallet, for nå å utarbeide nye fargestemmer til Messiaens verk.

  Slik arbeidet med farger krysser over til billedkunsten, har Austbø krysset grenser lenge før tverrfaglighet ble et motebegrep. Han arbeidet med diktere (Claes Gill), skuespillere (Juni Dahr), koreografer (Jiri Kylián), jazzmusikere (Bengt Hallberg), ofte i helt nyskapende former. Foruten med Messiaen arbeidet han med tallrike komponister, som Arne Nordheim, Peter Schat, Elliott Carter og Rolf Wallin.

  I kraft av sin søken etter den innerste kjerne i musikken møter han også klassikerne med nye øyne. Han ledet i 2013—15 forskningsprosjektet Den tenkende musiker ved Norges musikkhøgskole, et prosjekt som søker etter drivkreftene bak genuint personlige tolkninger av klassikerne, frigjort fra tradisjonens ballast. I 2021 utga han den selvbiografiske boken Motstrøms, hvor hans tanker omkring disse tingene også får plass.

• Programnote — av Håkon Austbø

  De tre komponistene i dette programmet hadde til felles at de på hver sin måte var revolusjonære. Beethoven, selverklært revolusjonær, brukte i sin 9. symfoni Schillers vers “Vær omfavnet, millioner!” som på hans tid var et revolusjonært budskap. Men hans virkelige revolusjon gjennomførte han i sin musikk ved å skape et helt nytt tonespråk der verkets dramatiske oppbygning beror helt og holdent på noen få byggeklosser, såkalte motiver. Den kompromissløse bruk av dette prinsippet hadde han allerede etablert i Pathétique-sonaten, hvor alt materiale presenteres i de første taktene av den langsomme innledningen. Han skrev verket da han var 27 år gammel, og prinsippet skulle prege nær sagt all musikk som kom etter ham.

  Skrjabin var revolusjonær på en helt annen måte. Hans musikk er også bygd på motiver, men hos ham utgjør de — snarere enn dramatiske byggeklosser — deler av et flettverk av stemmer som danner imaginære landskap; de er farget av harmoniene som han utviklet og som han frigjorde fra deres tonale sammenheng. I denne sonaten, hans siste, er dette et landskap befolket av insekter, et slags surrealistisk annetsteds.

  Robert Schumann var også politisk engasjert mot det filistinske borgerskapet, men hans egentlige revolusjon kom innenfra, fra galskapen som han måtte bekjempe og som fant sitt uttrykk i mesterverk som Kreisleriana. En tredobbelt galskap: Kapellmester Johannes Kreisler var inkarnasjonen av den forrykte, romantiske kunstneren, beskrevet i flere av E.T.A. Hoffmanns fortellinger — han i sin tur en ytterst eksentrisk forfatter (og komponist). Ved å skrive seg gjennom denne figuren klarte Schumann å holde unna for den truende sinnssykdommen, som likevel skulle innhente ham på slutten av livet. Men da hadde han også gjennomført en musikalsk omveltning.

  — Håkon Austbø (august 2025)

Velkommen til en stor kunstmusikalsk opplevelse!

Foto: Ivan Tostrup