— «Den mest overjordisk vakre musikken fra det 20. århundre.»

Sitatet over er hva den anerkjente forfatteren og New York Times-kritikeren Alex Ross skriver om Olivier MessiaensKvartett for tidens ende. Mesterverket ble komponert i 1941 under umenneskelige forhold i en tysk konsentrasjonsleir, men til tross for bakteppet oppleves musikken full av livskraft og håp.

Pianist Håkon Austbø har gjennom 60 års virke markert seg som en av Europas fremste Messiaen-tolkere, og vi ser frem til å oppleve ham i dette markante verket sammen med et solid knippe kammermusikere fra Kringkastingsorkesteret.

Brahms’ fiolinsonater symboliserer også en helt spesiell livskraft — tre sonater som er blitt stående blant historiens mest komplette og innholdsrike kammermusikk. På denne konserten får vi høre den første, som dermed setter startskuddet for høstens Brahms-syklus. Du kan lese Håkon Austbøs introduksjon til hele programmet lenger ned på denne siden. Velkommen!

Annar Follesø fiolin
Dechopol Kowintaweewat fiolin
Torun Sæter Stavseng cello
Björn Nyman klarinett
Håkon Austbø klaver

Varighet ca 1 time og 15 minutter. Programmet er uten pause..

• Konsertprogram

  Johannes Brahms (1833—1897)
  Fiolinsonate nr. 1 i G-dur, op. 78 ‘Regensonate’

  Olivier Messiaen (1908—1992)
  Kvartett for tidens ende (1941)

• Om utøverne

  I nærmere 60 år har Håkon Austbø vært aktiv som pianist. Hans første opptredener var som solist med Harmonien i Bergen i 1963 og debutkonsert i Universitetets aula i Oslo i 1964. Siden har han opparbeidet en sentral posisjon i norsk og internasjonalt musikkliv. Mest kjent er han kanskje som fortolker av Olivier Messiaen, som han arbeidet tett med og dermed ble en av ganske få til å bringe videre førstehånds kjennskap til hans stil. Han har også vært en av de mest ivrige forkjempere for Aleksandr Skrjabins musikk. Typisk nok var begge disse komponistene opptatt av farger, noe Austbø har gjort til en viktig del av sin virksomhet, ved å drive frem den første autentiske fremførelsen av fargestemmen i Skrjabins Prometheus i Nederland på 1990-tallet, for senere å utarbeide nye fargestemmer til Messiaens verk.

  Slik arbeidet med farger krysser over til billedkunsten, har Austbø krysset grenser lenge før tverrfaglighet ble et motebegrep. Han arbeidet med diktere (Claes Gill), skuespillere (Juni Dahr), koreografer (Jiri Kylián), jazzmusikere (Bengt Hallberg), ofte i helt nyskapende former. Foruten med Messiaen arbeidet han med tallrike komponister, som Arne Nordheim, Peter Schat, Elliott Carter og Rolf Wallin.

  I kraft av sin søken etter den innerste kjerne i musikken møter han også klassikerne med nye øyne. Han ledet i 2013—15 forskningsprosjektet Den tenkende musiker ved Norges musikkhøgskole, et prosjekt som søker etter drivkreftene bak genuint personlige tolkninger av klassikerne, frigjort fra tradisjonens ballast. I 2021 utga han den selvbiografiske boken Motstrøms, hvor hans tanker omkring disse tingene også får plass.

  Annar Follesø studerte ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo med Soon-Mi Chung og Stephan Barratt-Due og ved Indiana University i USA med Mauricio Fuks. Ved IU studerte han også barokkfiolin med Stanley Ritchie og kammermusikk med bl.a. Menahem Pressler, György Sebök og Leonard Hokanson.

  Annar Follesø er sammen med Wolfgang Plagge kunstnerisk leder for Sunnmøre kammermusikkfestival. Som solist og kammermusiker har han turnert, gjestet festivaler og spilt konserter i en rekke land, deriblant USA, Kina, England, Russland, Frankrike, Østerrike, Italia, Sør-Korea, Ukraina og Mexico. Som solist har han samarbeidet med dirigenter som Andris Nelsons, Miguel Harth-Bedoya, Eun-sun Kim, Ole Kristian Ruud, Ari Rasilainen, Eivind Gullberg Jensen og Rolf Gupta.

  Follesø har fire utgivelser bak seg på platemerket 2L, to av dem viet verker av Ole Bull. Disse innspillingene fikk fremragende kritikker i inn- og utland, og den første ble kåret til «Record of the Year» av det britiske Griegselskapet.

  I 2005 ga Follesø ut en plate viet verker av Bartók, i samarbeid med pianist Christian Ihle Hadland og klarinettist Björn Nyman. Kjell Hillveg skrev i Aftenposten: ”Follesø har en suveren formsans og et nyanseregister som bare må høres. Den langsomme satsen i solosonaten inneholder noen av de såreste klanger jeg har hørt på lenge, og yttersatsene slår gnister. Det er noe fandenivoldsk over samspillet i de to andre verkene. Denne utgivelsen har med andre ord gitt meg et nytt syn på Bartók”.

  I 1998 vant Follesø fiolinprisen ved Salzburg-festspillenes internasjonale sommerakademi for sin tolkning av Bartóks solosonate.

  Fiolinist Dechopol Kowintaweewat vokste opp i Bangkok og gikk veien om tre av USAs fremste konservatorier — Oberlin, Indiana University og Curtis Institute — før han fullførte studiene ved Norges musikkhøgskole. I dag er han alternerende gruppeleder for 2. fiolin i Kringkastingsorkesteret.

  Som medlem av Zorá String Quartet vant han Young Concert Artists International Auditions, og kvartetten ga kritikerroste debutkonserter i New York, Washington og Boston. Den tok også hovedpriser i Fischoff- og Coleman-konkurransene, to av USAs viktigste kammermusikkonkurranser.

  Klarinettist Björn Nyman fikk sin første stilling som soloklarinettist allerede som 19-åring i Lapplands kammerorkester i hjemlandet Finland. Senere fikk han samme stilling i Gustav Mahler Jugendorchester under dirigenter som Claudio Abbado og Pierre Boulez, og i tjue år var han soloklarinettist i KORK. I dag er han soloklarinettist i Det Norske Kammerorkester og professor ved Norges musikkhøgskole, hvor klarinettklassen hans trekker studenter fra hele verden.

  Nyman er prisvinner i to av verdens mest prestisjefylte klarinettkonkurranser, ARD-konkurransen i München (2003) og Carl Nielsen-konkurransen i Odense (2005) — begge steder også med særpris for tolkningen av Mozarts klarinettkonsert. Jukka Linkola og Jan Erik Mikalsen har skrevet konserter til ham, og han har spilt inn for LAWO og 2L.

  Cellist Torun Sæter Stavseng er aktiv både som kammermusiker og orkesterleder. Hun er solocellist i Aurora Orchestra London og alternerende solo i KORK samt medlem av Det Norske Kammerorkester og Cikada Ensemble.

  Torun har sin utdannelse fra Barratt Due musikkinstitutt Oslo og Musikhochschule Stuttgart og fullførte sin solistdiplom ved Edsberg i Stockholm i 2010. Siden har hun hatt en bred frilanskarriere der hun har etablert flere kammermusikkgrupper og kammerensembler, bla. Duo TÖ med pianist Anna Christensson, stryketrioen TrioTaus med Liv Hilde og Ida Klokk-Bryhn og to cellotrioer. Med pianotrioen Friis/Larsdotter/Stavseng ble hun i 2025 Grammisnominert i Årets klassiska for platen de spilte inn med musikk av Bo Linde.

  Torun brenner for å utvide repertoaret og har samarbeidet med mange komponister og fått stykker skrevet til seg og sine ensembler. Hun startet og drev kammermusikkserien Krantz i Oslo fra 2016—2022.

  Torun spiller på en cello av Matteo Goffriller generøst utlånt av Sparebankstiftelsen DNB.

• Programnote — av Håkon Austbø

  Johannes Brahms skrev alle sine tre fiolinsonater i moden alder. Den første i G-dur preges av spillet mellom lys og mørke. Det punkterte motivet som innleder sonaten, hentet Brahms fra sangen Regenlied, op. 59 nr. 3, som er i moll og hvis tema blir sitert i siste sats sammen med det sildrende klaverakkompagnementet, hvor man føler at regnet skaper en mørk, melankolsk atmosfære. Ganske annerledes blir motivet brukt i førstesatsens hovedtema, hvor lyset dominerer.

  I andresatsens midtparti fremstår motivet derimot som en dyster marsj, i sterk kontrast til denne satsens sjenerøst sangbare hovedtema. Det er dette temaet som, når det vender tilbake i sistesatsen, skal hente oss ut av mørket og la verket munne ut i et forsonende G-dur.

  Olivier Messiaen ble tatt til fange under Tysklands angrep på Frankrike i 1940 og endte opp i en fangeleir i Schlesien. Her skrev han under kummerlige forhold Kvartett for tidens ende, ment for de musikerne som befant seg i leiren; en klarinettist, en fiolinist og en cellist, bortsett fra ham selv på klaver. De fremførte kvartetten i leiren 15. januar 1941 på tross av nesten umenneskelige hindringer, men til stor glede og trøst for medfangene.

  Kvartettens tittel er hentet fra Johannes’ åpenbaring 10,6 hvor engelen (i den eldre norske oversettelsen) kunngjør at det “ikke skal være mer tid”. Messiaen tolker dette som at tiden skal opphøre, og dette får store konsekvenser for hans behandling av det musikalske og især det rytmiske materialet. Hva om tiden stopper eller begynner å gå baklengs? Hans palindromiske rytmer og varigheter basert på primtall som brukes i sjettesatsens unisone, robuste basuntema, er ett eksempel på dette. Et annet er førstesatsens forskyvninger mellom klaverets akkorder og celloens flageoletter, en prosess hvor det vil gå ca. 65 timer før samme situasjon gjenoppstår — en flik av evigheten — mens svarttrosten og nattergalen synger i henholdsvis klarinett og fiolin — stemmene fra himmelen.

  Verkets harmonikk er dessuten basert på fargevisjoner, som man kan tenke seg ble ekstra sterke med matmangelen som hersket i leiren. Slik ble kvartetten et epokegjørende verk i komponistens utvikling — og i musikkhistorien.

  — Håkon Austbø

Velkommen til en stor kunstmusikalsk opplevelse!

Foto: Ivan Tostrup (Austbø) / Abigél Králik (Kowintaweewat) / Morten Lindberg (Follesø) / Ettore Causa (Nyman) / Sveinung Hoel Bjorå (Sæter Stavseng)